Den måtte jo komme, hysterisk morsomt!
Wednesday, July 01, 2009
Tuesday, June 30, 2009
Hva med Honduras?
Audun Lysbakken uttrykker på sin blogg forundring over at ikke Høyre har tatt avstand fra den militære inngripen i Honduras. Underforstått så ønsker selvfølgelig SVs nestleder å antyde at Høyre støtter militær diktatur. Det er kanskje ikke så rart, all den tid vi i Høyre (med god grunn) stadig vekk klistrerer norske sosialister til internasjonale sosialister, med et noe uheldig rulleblad.
Substansielt så er tilfelle Honduras interessant. Hvilken rolle har militæret spilt i det angivelige kuppet? På Dagsnytt atten mandag, hevdet forsker Benedicte bull Hansen at militæret opptrådte etter ordre fra Høyesterett, fordi domstolen mente at Presidenten hadde gått utover sine konstitusjonelle fullmakter. - "Dersom de militære styrker adlyder parlamentet og høyesterett og avsetter en president som setter seg ut over loven, er dette da et kupp", spør Minerva-kommentator Jan Arild Snoen. Jeg synes spørsmålet er betimelig.
Noen synes også å hevde at fordi USA og Hillary Clinton har ment noe - ja da må det pr. definisjon være rett. I de aller fleste tilfeller er min ryggmarksrefleks å være enig med USA, men det kan jo tenkes at Hillary Clinton har vært ute med en kjapp kommentar før hun har fått med seg hele bildet.
Det er ikke umulig at den militære inngripen bør fordømmes, men at Høyre som parti (i den grad partiet skal ha noen stor mening om det, det er tross alt Gahr Støre som uttrykker offisielle norske synspunkter) velger å avvente situasjonen før den kommenteres er heller et adelsmerke enn det motsatte.
Så kan vi jo vente i spenning å høre når Lysbakken vil ta sterk avstand fra Hugo Chavez som selv prøvde seg på et militærkupp i 1992.
Jeg har en følelse at vi i så fall vil måtte vente ganske lenge.
Substansielt så er tilfelle Honduras interessant. Hvilken rolle har militæret spilt i det angivelige kuppet? På Dagsnytt atten mandag, hevdet forsker Benedicte bull Hansen at militæret opptrådte etter ordre fra Høyesterett, fordi domstolen mente at Presidenten hadde gått utover sine konstitusjonelle fullmakter. - "Dersom de militære styrker adlyder parlamentet og høyesterett og avsetter en president som setter seg ut over loven, er dette da et kupp", spør Minerva-kommentator Jan Arild Snoen. Jeg synes spørsmålet er betimelig.
Noen synes også å hevde at fordi USA og Hillary Clinton har ment noe - ja da må det pr. definisjon være rett. I de aller fleste tilfeller er min ryggmarksrefleks å være enig med USA, men det kan jo tenkes at Hillary Clinton har vært ute med en kjapp kommentar før hun har fått med seg hele bildet.
Det er ikke umulig at den militære inngripen bør fordømmes, men at Høyre som parti (i den grad partiet skal ha noen stor mening om det, det er tross alt Gahr Støre som uttrykker offisielle norske synspunkter) velger å avvente situasjonen før den kommenteres er heller et adelsmerke enn det motsatte.
Så kan vi jo vente i spenning å høre når Lysbakken vil ta sterk avstand fra Hugo Chavez som selv prøvde seg på et militærkupp i 1992.
Jeg har en følelse at vi i så fall vil måtte vente ganske lenge.
Monday, June 29, 2009
Hva med å ta med seg Mullah Krekar?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre skal til Irak for å opprette ambassadekontor. Under oppholdet skal han ha samtaler med utenriks og menneskerettighetsministeren i landet. Norske og irakiske myndigheter har også undertegnet en avtale om retur av irakere og implementering av avtalen vil også stå på dagsordenen i møter med irakerne.
Da skulle det vel også være mulig å få sendt Mullah Krekar ut av landet?
Da skulle det vel også være mulig å få sendt Mullah Krekar ut av landet?
Thursday, June 25, 2009
Halv og helnakne menn som danser
Byråd i Oslo, Sylvi Listhaug (FrP) vil ikke ha halvnakne menn dansende rundt i Oslos gater.
Tankene etter å ha sett klippet gikk umiddelbart til 90-talls klassikeren I Blanke Messingen.
Listhaug burde muligens unngå dette klippet - jeg synes det var rasende festlig.
Via Vampus.
PS!
Får du ikke sett videoen uten å måtte logge deg inn på YouTube, så gå hit for å se den.
Tankene etter å ha sett klippet gikk umiddelbart til 90-talls klassikeren I Blanke Messingen.
Listhaug burde muligens unngå dette klippet - jeg synes det var rasende festlig.
Via Vampus.
PS!
Får du ikke sett videoen uten å måtte logge deg inn på YouTube, så gå hit for å se den.
Wednesday, June 24, 2009
Nina Karin Monsens jamring
Jeg er langt på vei enig i at den nye ekteskapsloven, eller hvorvidt ekteskap som sådan skal favoriseres i et samfunn er en interessant debatt. Da også hvilke kulturelle implikasjoner statlig favorisering, evt bortfall av favorisering måtte medføre.
Men det er noe med det evinnelige gnålet og språkbruken til Nina Karin Monsen som slettes ikke appellerer til diskusjon. Eller i den grad det appellerer til diskusjon så er det rundt personen Nina Karin Monsen og ikke sak. Hennes beslutning om å gå rettens vei for å stoppe den nye ekteskapsloven er intet unntak.
Det er synd, fordi jeg synes motstanderne av den nye ekteskapsloven (jeg synes loven var et fremskritt, selv om mitt primære standpunkt er å privatisere hele ekteskapet, dvs overlate det kontraktsmessige til jurister og symbolske til religiøse) har noen gode poenger. Det er ikke lenge siden et samlet Storting mente at det kulturelle definisjonen av et ekteskap "besto av to personer av forskjellige kjønn". Altså mann og kvinne.
At man i ettertid har blitt stemplet som ondskapsfull og mørkemann/kvinne dersom man mente at denne kulturelle definisjonen skulle bestå (hva Obama f. eks mener), har vært gjenstand for kraftig irritasjon fra min side. Nå har jo motstanderne ikke gjort det lett for seg, ved at Monsen har blitt talsperson for dette såkalte opprøret, men likefullt så er det en del implikasjoner for samfunnet, særlig med tanke på relasjonen foreldre-barn som absolutt er verdt nærmere diskusjoner, kan hende, man til og med burde hatt et bedre forarbeid/prosess, før man innførte den nye ekteskapsloven.
Hva gjelder Nina Karin Monsens jamring kring det religiøse aspektet og en slags insistering på at nå som homofile kan gifte seg, så devaluerer det standarden på hetrofile ekteskap, er for meg komplett uforstålig. På hvilken som helst måte skulle homofile ekteskap være til sjenanse eller trussel mot hetrofile ekteskap? På hvilken som helst måte skulle homofile ekteskap bidra til å begrense livsutfoldelsen til hetrofile ekteskap?
Det er mulig Nina Karin Monsen har et svar på dette - jeg har det ikke.
Men det er noe med det evinnelige gnålet og språkbruken til Nina Karin Monsen som slettes ikke appellerer til diskusjon. Eller i den grad det appellerer til diskusjon så er det rundt personen Nina Karin Monsen og ikke sak. Hennes beslutning om å gå rettens vei for å stoppe den nye ekteskapsloven er intet unntak.
Det er synd, fordi jeg synes motstanderne av den nye ekteskapsloven (jeg synes loven var et fremskritt, selv om mitt primære standpunkt er å privatisere hele ekteskapet, dvs overlate det kontraktsmessige til jurister og symbolske til religiøse) har noen gode poenger. Det er ikke lenge siden et samlet Storting mente at det kulturelle definisjonen av et ekteskap "besto av to personer av forskjellige kjønn". Altså mann og kvinne.
At man i ettertid har blitt stemplet som ondskapsfull og mørkemann/kvinne dersom man mente at denne kulturelle definisjonen skulle bestå (hva Obama f. eks mener), har vært gjenstand for kraftig irritasjon fra min side. Nå har jo motstanderne ikke gjort det lett for seg, ved at Monsen har blitt talsperson for dette såkalte opprøret, men likefullt så er det en del implikasjoner for samfunnet, særlig med tanke på relasjonen foreldre-barn som absolutt er verdt nærmere diskusjoner, kan hende, man til og med burde hatt et bedre forarbeid/prosess, før man innførte den nye ekteskapsloven.
Hva gjelder Nina Karin Monsens jamring kring det religiøse aspektet og en slags insistering på at nå som homofile kan gifte seg, så devaluerer det standarden på hetrofile ekteskap, er for meg komplett uforstålig. På hvilken som helst måte skulle homofile ekteskap være til sjenanse eller trussel mot hetrofile ekteskap? På hvilken som helst måte skulle homofile ekteskap bidra til å begrense livsutfoldelsen til hetrofile ekteskap?
Det er mulig Nina Karin Monsen har et svar på dette - jeg har det ikke.
Om gode og dårlige lærere
Tillatt meg å være en smule partipolemisk.
Leder i Sosisalistisk Ungdom, Mali Tronsmoen, skriver på sin blogg at Norge er verdens beste land å være lærer i:
"Norge er stort sett verdens beste land å bo i. Og i følge en ny OECD-rapport er vi i verdenstoppen når det gjelder hvor det er best å være lærer også :) Snakk om å snu skuta!"
Det er i seg selv ingen ulempe at norske lærere trives i skolen, snarere tvert imot. Men det er langt fra nok. Husk at SV er et parti som er mot både karakterer og eksamen, og mente at å stille krav til 3 i matte, engelsk og norsk for å komme inn på lærerskolen var "umenneskelig".
SV er altså imot et minimum av krav til dem skal undervise i norsk skole. Etter at Clemet innførte krav til dem som skulle inn på lærerskolen så har søkermassen økt (det har selvfølgelig også andre sammenhenger, dog ikke så mye at SV har kommet i departementet), hvilket selvfølgelig er gledelig.
Mali skriver videre på sin blogg: "Å være lærer er det morsomste jeg har gjort! Som lærer kan man utgjøre en forskjell i mange menneskers liv, og gjøre verden til et litt bedre sted. Det er et supert yrke"
Det er uten tvil mange flinke lærere i norsk skole, og Mali er sikkert en av dem. Problemet er alle dem som IKKE er flinke. For på samme måte som en lærer kan utgjøre en positiv forskjell for mange elever, så kan også dårlige lærere utgjøre en negativ forskjell, langt på vei ødelegge læringen til mange elever. Det er ikke akseptabelt! Hvis man leser lenken som SU-lederen selv linker til, så viser det at over 60 % av lærerne mener at dårlig arbeid blir tolerert på deres skole. Det er egentlig skandaløst når over halvparten av lærerne selv mener at dårlig arbeid ikke slås ned på. Dette viser at man fremdeles har en stor jobb å gjøre i norsk skole!
Min løsning på skoleutfordringen er enkel, om ikke lett.
Definer klart i læreplannene HVA elevene skal kunne. Gi så skolene, skolelederne og lærerne maksimalt med frihet til selv å utforme pedagogikken basert på klare læringsmål. Ikke noe krav om hvor mye lærerne skal være på skolen, når de skal være der etc. Gi lærerne denne friheten - men da må de også tolerere å bli testet på resultatene. De skolene og lærerne som over tid viser svake resultater må da forklare seg, og vise reelle planer på hvordan de skal forbedre seg. Og de lærerne som ikke evner å forbedre seg, må rett og slett finne seg noe annet å gjøre. Ellers så svikter vi elevene slik som Bård-Vegar Solhjell er sitert på i dagens Dagbladet.
En slik tilnærming ville gitt konkret substans til slagordet - Mer frihet og mer ansvar!
Jeg synes (som vanlig) The Economist oppsummerte det meget bra for noen år siden når de diskuterte utfordringen for fremtidens skole:
"It`s all about getting the good teachers - and giving them freedom"
Leder i Sosisalistisk Ungdom, Mali Tronsmoen, skriver på sin blogg at Norge er verdens beste land å være lærer i:
"Norge er stort sett verdens beste land å bo i. Og i følge en ny OECD-rapport er vi i verdenstoppen når det gjelder hvor det er best å være lærer også :) Snakk om å snu skuta!"
Det er i seg selv ingen ulempe at norske lærere trives i skolen, snarere tvert imot. Men det er langt fra nok. Husk at SV er et parti som er mot både karakterer og eksamen, og mente at å stille krav til 3 i matte, engelsk og norsk for å komme inn på lærerskolen var "umenneskelig".
SV er altså imot et minimum av krav til dem skal undervise i norsk skole. Etter at Clemet innførte krav til dem som skulle inn på lærerskolen så har søkermassen økt (det har selvfølgelig også andre sammenhenger, dog ikke så mye at SV har kommet i departementet), hvilket selvfølgelig er gledelig.
Mali skriver videre på sin blogg: "Å være lærer er det morsomste jeg har gjort! Som lærer kan man utgjøre en forskjell i mange menneskers liv, og gjøre verden til et litt bedre sted. Det er et supert yrke"
Det er uten tvil mange flinke lærere i norsk skole, og Mali er sikkert en av dem. Problemet er alle dem som IKKE er flinke. For på samme måte som en lærer kan utgjøre en positiv forskjell for mange elever, så kan også dårlige lærere utgjøre en negativ forskjell, langt på vei ødelegge læringen til mange elever. Det er ikke akseptabelt! Hvis man leser lenken som SU-lederen selv linker til, så viser det at over 60 % av lærerne mener at dårlig arbeid blir tolerert på deres skole. Det er egentlig skandaløst når over halvparten av lærerne selv mener at dårlig arbeid ikke slås ned på. Dette viser at man fremdeles har en stor jobb å gjøre i norsk skole!
Min løsning på skoleutfordringen er enkel, om ikke lett.
Definer klart i læreplannene HVA elevene skal kunne. Gi så skolene, skolelederne og lærerne maksimalt med frihet til selv å utforme pedagogikken basert på klare læringsmål. Ikke noe krav om hvor mye lærerne skal være på skolen, når de skal være der etc. Gi lærerne denne friheten - men da må de også tolerere å bli testet på resultatene. De skolene og lærerne som over tid viser svake resultater må da forklare seg, og vise reelle planer på hvordan de skal forbedre seg. Og de lærerne som ikke evner å forbedre seg, må rett og slett finne seg noe annet å gjøre. Ellers så svikter vi elevene slik som Bård-Vegar Solhjell er sitert på i dagens Dagbladet.
En slik tilnærming ville gitt konkret substans til slagordet - Mer frihet og mer ansvar!
Jeg synes (som vanlig) The Economist oppsummerte det meget bra for noen år siden når de diskuterte utfordringen for fremtidens skole:
"It`s all about getting the good teachers - and giving them freedom"
Sunday, June 21, 2009
Friday, June 19, 2009
Storskurken i Iran
Den store skurken (eller store Satan om du vil) Ali Khamenei, øverste leder i Den islamske republikken Iran, talte fredag til det iranske folket i et forsøk på å imøtegå det voldsomme raseriet som har bygget seg opp blant landets borgere etter år med undertrykkelse. Regime har gitt en helt ny betydning til begrepet "fashion police" - ettersom Iran faktisk har innført et eget religiøst politi som skal påpasse at kvinner ikke viser for mye hår eller på andre måter opptrer usømmelig.
Khamenei manet til besinnelse, og i praksis var det ikke bare en formanelse. Mange iranere har bokstavlig talt fått kniven på strupen i valget mellom "besinnelse" eller opprør. Journalister er kastet ut, internett og mobilnett er blokkert og regimets hemmelige politi er igang med å forfølge opposisjonelle i massiv skala. Det er usikkert hvor mange som er drept, men det dreier seg sikkert om tusener og flere står for tur - ettersom de ganske sikkert ikke vil følge den patetisk formaningen til storskurken Khamenei.
Storskurken vektla betydningen av religion og Islam som løsningen (hørt det før) på "utfordringene" og søke råd i koranen. Han kunne jo lagt til - "ellers skyter vi dere", Vel det har han vel strengt tatt gjort, og tradisjonen tro med at actions speak louder than words.
Jeg er usikker på hvor mye denne storskurken egentlig tror på religionens fortreffelighet og det religiøse aspektet kontra hvor mye som egentlig dreier seg om egen nidkjærhet og makt. Jeg mistenker det siste. Det må jo uansett være en stor utfordring for de "retttroende" og forklare hvordan det kan ha seg at de "vantro" er så moralsk, kulturelt, teknologisk og ikke minst militært overlegne. Derfor var det ikke overraskende at han beskyldte vesten og utenlandsk media for å være problemet, oppegående mennesker ser jo opplagt sirkelargumentasjonen her, men som nevnt Storskurken er ikke avhengig av å vinne argumenter - han trenger våpen og frykt.
Å lese hva storskurken egentlig sa, får meg til å tenke på Komiske Ali - "informasjonsministeren" til Saddam (There are no american soldiers in Bagdad, they have all run away), eksempelvis at demokratiet er utilstrekelig - og at Irans løsning,"et religiøst demokrati" er det rette.
Intellektuelt sett er denne formen for argumentasjon (om man vil kalle det for det) på linje med de tilbakestående personene i Norgespatriotene.
Jeg har dog stor tro på at det vestlige, modernistorienterte persiske folket ser talene for det er - med Mor Åse (fra Per Gynt) sine ord - alt er bare tøv og tant.
Håpet er at det iranske folket forsetter kampen for å realisere Abraham Lincolns ord om at Government of the people, by the people and for the people shall not perish from this earth.
Khamenei manet til besinnelse, og i praksis var det ikke bare en formanelse. Mange iranere har bokstavlig talt fått kniven på strupen i valget mellom "besinnelse" eller opprør. Journalister er kastet ut, internett og mobilnett er blokkert og regimets hemmelige politi er igang med å forfølge opposisjonelle i massiv skala. Det er usikkert hvor mange som er drept, men det dreier seg sikkert om tusener og flere står for tur - ettersom de ganske sikkert ikke vil følge den patetisk formaningen til storskurken Khamenei.
Storskurken vektla betydningen av religion og Islam som løsningen (hørt det før) på "utfordringene" og søke råd i koranen. Han kunne jo lagt til - "ellers skyter vi dere", Vel det har han vel strengt tatt gjort, og tradisjonen tro med at actions speak louder than words.
Jeg er usikker på hvor mye denne storskurken egentlig tror på religionens fortreffelighet og det religiøse aspektet kontra hvor mye som egentlig dreier seg om egen nidkjærhet og makt. Jeg mistenker det siste. Det må jo uansett være en stor utfordring for de "retttroende" og forklare hvordan det kan ha seg at de "vantro" er så moralsk, kulturelt, teknologisk og ikke minst militært overlegne. Derfor var det ikke overraskende at han beskyldte vesten og utenlandsk media for å være problemet, oppegående mennesker ser jo opplagt sirkelargumentasjonen her, men som nevnt Storskurken er ikke avhengig av å vinne argumenter - han trenger våpen og frykt.
Å lese hva storskurken egentlig sa, får meg til å tenke på Komiske Ali - "informasjonsministeren" til Saddam (There are no american soldiers in Bagdad, they have all run away), eksempelvis at demokratiet er utilstrekelig - og at Irans løsning,"et religiøst demokrati" er det rette.
Intellektuelt sett er denne formen for argumentasjon (om man vil kalle det for det) på linje med de tilbakestående personene i Norgespatriotene.
Jeg har dog stor tro på at det vestlige, modernistorienterte persiske folket ser talene for det er - med Mor Åse (fra Per Gynt) sine ord - alt er bare tøv og tant.
Håpet er at det iranske folket forsetter kampen for å realisere Abraham Lincolns ord om at Government of the people, by the people and for the people shall not perish from this earth.
Subscribe to:
Posts (Atom)
